<- Tilbake til bloggen
Nonogramregler forklart: tall, blokker og mellomrom

Nonogramregler forklart: tall, blokker og mellomrom

Publisert

Et nonogram er et rutenett av tomme ruter med tall langs toppen og venstre side. Reglene er korte. Hvert tall er en blokk med fylte ruter, og blokkene kommer i den rekkefølgen tallene viser. Mellom to blokker i samme linje er det minst én tom rute. Når hver rad og kolonne stemmer med tallene sine, danner de fylte rutene et bilde.

Hva betyr tall som «3 1 2»?

En rad leser du fra venstre mot høyre, en kolonne fra topp til bunn. «3 1 2» betyr tre blokker: først tre fylte ruter etter hverandre, så én fylt rute, så to fylte ruter. Mellom blokkene er det minst én tom rute. Før den første blokken og etter den siste kan det være hvor mange tomme ruter som helst, eller ingen.

Slik kan disse tallene se ut i en rad på 10 ruter:

En rad på 10 ruter med tallene 3 1 2: tre fylte ruter, et mellomrom, én fylt rute, to tomme ruter, to fylte ruter og en tom rute.

Én mulig plassering av tallene 3 1 2. Mellomrommene kan endre størrelse, men blokkene holder rekkefølgen sin.

Tallene forteller deg størrelsen og rekkefølgen på blokkene, men ikke nøyaktig hvor de ligger. Å finne plasseringen er selve oppgaven. Vil du ha de første praktiske trekkene, begynner steg-for-steg-guiden vår akkurat her.

Hvordan virker rader og kolonner sammen?

Hver rute hører til én rad og én kolonne, og begge tallrekkene må stemme samtidig. Det er derfor nonogrammer føles så tilfredsstillende. En rute du beviser i en rad, blir et faktum for kolonnen som krysser den.

I praksis går du fram og tilbake. Fyll det du kan i radene, se så på kolonnene med de nye rutene på plass, og gå tilbake til radene. Hver runde gir litt mer, helt til bildet er ferdig.

Hva er krysset til?

Krysset, noen ganger en prikk, merker en rute du vet er tom. Det er ikke en del av bildet, men det er halve logikken. Har en rad tallet 4 og et kryss i midten, får ikke blokken plass på en side der rommet er for kort. Når du merker tomme ruter, har du slike fakta rett foran deg.

I spillet vårt bytter du mellom Mal for fylte ruter og Tom for kryss. Slett tømmer en rute, og Angre tar tilbake det siste trekket. På papir fungerer en liten prikk eller et kryss like godt.

Hvilke feil gjør nye spillere?

De fleste feil er små og svært menneskelige. Disse fire er de vanligste:

  • Å glemme mellomrommet. To blokker i samme linje berører aldri hverandre. «2 2» trenger alltid minst én tom rute mellom parene.
  • Å lese tallene som ett tall. «1 1 2» er tre blokker, ikke tallet 112. Hold litt avstand mellom tallene når du skriver dine egne.
  • Å fylle på magefølelsen. En rute som «ser riktig ut» for bildet, er ikke et bevis. Fyll bare det tallene tvinger fram.
  • Å ikke krysse ut ferdige linjer. Når alle blokkene i en linje er plassert, er alle andre ruter tomme. Merk dem, ellers ser linjen fortsatt uløst ut.

Alle disse er lette å rette med Angre, og alle blir sjeldnere etter noen oppgaver.

Er Picross, Hanjie og Griddlers forskjellige spill?

Nei, de har de samme reglene. Nonogram er det vanligste navnet, etter Non Ishida, en av de to japanske oppfinnerne av puslespillet. Picross, Hanjie, Griddlers og Pic-a-Pix er andre navn på samme idé, noen ganger med litt ekstra, som farger. Guiden vår om andre navn på nonogrammer forklarer hvor hvert navn kommer fra. Historien i kortversjon finner du i artikkelen «Nonogram» på engelsk Wikipedia.

Prøv reglene på et lite rutenett

Reglene gir mest mening når du prøver dem selv. Åpne et lett 5×5-nonogram, og si tallene høyt mens du plasserer dem: «tre, mellomrom, én». Når bildet dukker opp, føles reglene allerede kjente. Les så hvordan vanskelighetsgraden i nonogrammer øker, og velg neste steg.

FAQ

Ja. En rad med tallet 0, eller uten noe tall, er helt tom. Kryss ut alle rutene i den med en gang.

Ja. Tallene leses fra venstre mot høyre for rader og fra topp til bunn for kolonner, og blokkene kommer i nøyaktig den rekkefølgen.

Ikke i et klassisk svart-hvitt nonogram. Det er alltid minst én tom rute mellom to blokker i samme linje.

Nesten alltid. De fylte rutene danner et lite pikselbilde, og det er belønningen til slutt.

  • nybegynnere
  • løsningsteknikker

Lignende artikler